Mens jeg ventet på Alfred leste jeg alt jeg kom over av spedbarnsrelatert lektyre, jeg hadde tross alt ikke gjort dette før og tenkte det var fint å være litt forberedt. Det hjalp sikkert, men det var sannelig mye som ikke sto i bøkene også. Herunder følger et utvalg ting jeg gjerne skulle ha visst:

Etter en halv dags faste og mange timer liggende pal på ryggen, kan det kreve litt jobb å få systemet i gang igjen. Ta imot all sviskejusen du kan få, og be gjerne om noe for å få i gang magen. Å trykke og presse er nemlig ikke bra for operasjonssåret. Ikke for bekkenbunnen heller, så det rådet gjelder de som har trøkt ut ungen selv også.

Man blør i ukevis etter en fødsel, uansett keisersnitt eller ikke. Masse. Typ, det ser ut som noen har dødd i toalettet hver gang du har brukt det. Det gir jo mening – hvis det stemmer at livmoren har vokst til tusen ganger sin vanlige størrelse, så gir det seg selv at det er litt mer å skifte ut enn i en vanlig mens.

Ikke forvent å få gjort noe som helst i barseltiden. Det var det forsåvidt noen som sa på forhånd, men jeg ble likevel overrumplet over hvor bokstavelig det er ment å tolkes. Tenk deg følgende tidsregnskap: Junior vil ha mat hver andre time, og hver mating tar en halvtime. Det er 25 % av dagen bare der. Multitaskingen begrenser seg stort sett til at det går an å se på TV eller holde en samtale mens ungen henger fast, men ikke stort mer. Sannsynligvis trengs det også et skift i løpet av de to timene, og litt bæring og byssing, særlig hvis du har kommet i skade for å spise erter (mer om det nedenfor). Huset mitt er fullt av halvkvedede viser: Jeg rakk å ta ut av den ene etasjen i oppvaskmaskinen, eller henge opp litt av det våte tøyet, eller klippe neglene på den ene hånda, før sjefen ønsket servering. Heldigvis forteller ammehormonene at det er ingenting som haster, og klesvasken blir ikke furten over å måtte vente.

Kostholdsråd for ammende sier stort sett “spis sunt, unngå ting som er giftig.” Det de ikke sier, er at mange egenskaper fra maten går over i melka, også dens evne til å lage gass. Så, for din egen mentale helse, unngå alt det går an å få vondt i magen av. Selv om ikke du selv får boblemage av brus eller kål, så kan du banne på at ungen får det.

Hva ville du tilføyd til en slik liste?