Category Archives: Mat

Grønn og deilig mat

Flytende kjærlighet

Barnet blir fire måneder neste uke, og hittil har all maten hans gått gjennom meg først. Så nær som tre pulverflasker – en den kvelden besteforeldrene passet ham, og to tidligere den uken for å gjøre ham kjent med konseptet flaske på forhånd. Og det fingerbølet han fikk på sykehuset den andre natten han levde, før min produksjon hadde kommet i gang. Det synes jeg fortsatt var skikkelig unødvendig. Både fordi de begynte å styre med veiing, håndpumping og koppmating klokka svarte natta mens vi prøvde å ta igjen litt sårt tiltrengt søvn, og særlig fordi at det å gi erstatningsmelk hver gang det er litt lite i puppen er en sikker oppskrift på for lite melk. Det er jo når barnet fortsetter å suge etter at det er tomt at det lages mer neste gang.

Sånn lå han halve døgnet i starten. Fortsatt er han en skikkelig langspiser.
Sånn lå han halve døgnet i starten. Fortsatt er han en skikkelig langspiser.

Oppskriften har egentlig bare vært endeløs tålmodighet. Så enkelt og så vanskelig. Ved det minste tegn til sult har jeg lagt barnet til brystet, og ikke avbrutt før han selv slapp, da er han stort sett langt inne i drømmeland.

Noen advarer mot å la barnet sovne ved brystet. Det har ikke vi tatt hensyn til, og jeg har aldri blitt sår for det. Det er kanskje mest barnets fortjeneste at det har gått så bra. Mange lange timer har han ligget og sugd på bryster som etter hvert har virket tomme, jeg bare byttet side hver gang han slapp. Frem og tilbake, både to og tre ganger på hver side, helt til han fikk nok. Flere ganger har det virket trist og leit; har jeg bare tomme bryst å tilby barnet mitt? Men vi har visst at det aldri blir helt tomt, og motstått fristelsen til å fylle opp med flaskefôr.

Første målid
Første målid

På denne dietten har han sakte men sikkert fylt seg ut og blitt en ordentlig plugg. Det er en sann velsignelse at melka strømmer. Måltidene er lettvinte, gratis og veldig koselige.

At det er så sunt at man skulle tro det var magisk, har så mange andre skrevet om at jeg nøyer meg med å lenke; ikke bare beskytter det både mor og barn mot ulike krefttyper, barna gjør det også bedre på skolen når den tid kommer!

At det er gratis er dog ikke helt sant, for på den andre siden av regnskapet har moren fått appetitten til et stort dyr som sier knegg. Særlig om kvelden går det hardt utover spiskammerset.

 

 

Observasjoner fra en kulemage

En lang stund orket jeg nesten ikke mat på grunn av kvalme, og levde nesten utelukkende på frukt og grønnsaker, med litt yoghurt og makrell i tomat på knekkebrød for å få litt andre næringsstoffer også. Etter fire måneder på den dietten der, er blodverdiene mine bedre enn de noen gang har vært.

Nå har matlysten kommet tilbake, og jeg spiser mer normalt (middagsmat og sånt). Jeg har ikke hatt en eneste craving. Det forteller meg at den voldsomme trangen til visse typer mat som mange opplever kanskje handler om at kostholdet ikke er helt optimalt slik at man får mangel på et eller annet næringsstoff. Siden cravings lett fører til at man legger i seg masse usunt, tror jeg på forebygging med supermat!

Strutter foran den første DNA-modellen. Fra påsketur i London
Strutter foran den første DNA-modellen. Fra påsketur i London

På grunn av nevnte fraværende matlyst gikk jeg ikke opp et gram de første tre-fire månedene, om noe gikk jeg ned litt. Jeg var med andre ord et stykke unna den anbefalte vektkurven, så jeg spurte om dette på en av de mange svangerskapskontrollene. Beskjeden fra jordmor var at det gjør ingenting å gå opp mindre enn anbefalt så lenge man får i seg næringsstoffene man trenger. Derimot bør man for all del ikke gå opp MER enn det anbefalte, av den enkle grunn at man blir tjukk, og kanskje ikke merker det fordi det er vanskelig å skille fra babyvekten. Så der har du nok litt av grunnen til at de spesifiserer skummetmelk i kostholdsrådene.

 

Downsize julegavene

Downsizing, altså å fjerne unødvendige ting fra hjemmet sitt og kun beholde det mest nødvendige, har blitt trendy – den beste trenden på lenge. Når man tar bort nips og “nyttige” dingser som aldri brukes, får man både danseplass og et hjem som er lettere å holde rent og ryddig.

Jeg har downsizet i årevis, under andre navn som minimalisme, men downsizing er mer dekkende for det jeg prøver å få til. Grunnene til å gjøre dette har vært dels stil, dels et miljøvalg.

Det beste, både økonomisk og miljømessig, er jo om dingsene aldri kommer inn i huset. Ikke bidra til clutter under juletreet. Hjelp andre med å downsize til jul ved å gi bort spiselige julegaver. Alle blir glad for noe godt til jul – hva med et sjokoladesett, vin eller hjemmelagd nøttesirup?

hjemmelagd hasselnøttsirup
hjemmelagd hasselnøttsirup

Nøttesirup er veldig lett å lage, det tar deg et kvarter. Finn fram noen glass, gjerne små glass, for eksempel fra tomatpuré eller sild. Man hakker nøttene og rister dem i stekepanna til de er tørre og begynner å bli litt mørkere, før man legger det lagvis med sirup i et glass. (Ikke dropp ristingen, den bringer ut nøttesmaken og gjør at sirupen også smaker nøtter ) En kjempegod topping til desserter.

julegaver
Så enkelt blir glasset til verdens søteste julegave.

Med rutete stoff på lokket blir de kjempesøte julegaver, mye mer personlig enn noe du har kjøpt. Bruk gjerne en stoffrest, alle tynne stoff funker. Klipp en stor firkant (større enn du skulle tro) og fest med strikk eller tråd.

En kasse full av grønnsaker!

De siste månedene har jeg fått en eske full av økologiske grønnsaker og frukt på døra annenhver tirsdag. Det er et av de beste valgene jeg har gjort på lenge. Bare se så mye godt!

Jeg foretrekker økologisk mat, helst ville jeg levd av kun økologiske matvarer. Det er flere grunner til det. For animalske produkter er det strengere krav til at dyra skal ha det ok. Jeg har ingen illusjoner om at økologiske produksjonsdyr har det perfekt (det er fortsatt industrilandbruk), men de har bedre vilkår enn “vanlige” husdyr. Når det gjelder plantekost så mener jeg at de ofte smaker mer, men det viktige for meg er at jeg kan stole på at det ikke er ugress- og insektsmidler på dem. Bra for meg, og ikke minst for naturen rundt den åkeren der de har vokst. Ugress er bare ugress når det vokser på feil sted, ellers er det bare gress. Tilsvarende er skadedyr bare skadedyr når de spiser maten vi hadde tenkt å spise, ellers er de bare dyr – og fyller viktige funksjoner som pollinatorer og mat for større dyr. Vi vet ikke nok om hvor mye bestandene påvirkes av bekjempelsesmidlene. Forskere mener at den store biedøden skyldes den utstrakte bruken av insektgift. Det alene er en tungtveiende grunn til å velge varer som er laget uten disse midlene.

Dessverre er de økologiske grønnsakene i butikken ofte ganske dårlige (lite omsetning?) og få. Gulrøtter og bananer fins som regel, men hva hvis jeg vil ha noe annet, som blomkål? Nesten umulig å finne. Jeg fant til slutt en på Helios på Majorstua, importert fra Nederland. En lang reise for en kål. Det er ikke særlig i tråd med økologiske prinsipper å importere noe som vokser like godt her i landet.

Derfor er det så genialt å abonnere på grønnsakene. Kolonihagen lover at innholdet i kassene skal være mest mulig lokalt, og mange av disse tingene fins rett og slett ikke i vanlig butikk.

Se, så flotte de er! Dette er “frukt- og grøntmix”. Man får forskjellige ting hver gang.

20140930_212216

 

Skikkelig crispy, duftende saker. (Det forsvant en del av lasset før jeg fikk tatt bildet. Rart med det..)

Du trenger aldri å kjøpe frokostblanding igjen.

Hvis du er interessert i matlaging som meg, så ender du ofte opp med en del “rare” ingredienser i skapet. Pakningene er jo som regel større enn det man skal bruke. Kjøkkenskapet mitt er til tider et sort hull der resten av pakningene går inn, og ikke kommer ut igjen på lang tid.

 

En god løsning for å få brukt tiloversblevne ingredienser etter baking er å mikse dem i et glass og bruke den fiks ferdige kornblandingen til frokost med yoghurt på. Om morgenen skal maten være superrask å lage. Siden utvalget av frø og kornsorter varierer, så blir ikke blandingen lik hver gang. I mitt musliglass er det for tiden: -havregryn -linfrø – sesamfrø -knuste hampefrø -knekkebrødsmuler – hakkede mandler.

Alt går i glasset
Hiv alt i et stort glass og rist.

Baker du ofte, kan det hende at du aldri trenger å kjøpe frokostblanding igjen! Nå er ikke frokostblanding veldig dyrt, men å blande selv er enda rimeligere og særlig hvis du bruker opp ting du allikevel har handlet til noe annet. Alt du hiver i glasset må være tørt, ellers er det bare fantasien som begrenser innholdet.

Med rosiner, mandler og appelsin på toppen denne gangen. En sunn, næringsrik frokost som holder lenge.
Pyntet med rosiner, mandler og appelsin på toppen denne gangen. En sunn, næringsrik frokost som gjør magen glad og holder deg mett lenge.

 

Har du noen triks for å unngå at matskapet blir stappfullt av ingredienser som bare går ut på dato?

via Wikimedia Commons

Gratis spinat!

Geitrams er et mirakel av en plante. Blomstene blir til deilig knallrosa saft, stenglene kan brukes som asparges, og bladene funker fint som spinat. Den spretter opp som ugress i grøftekantene, så dette er matauk som flere burde benytte seg av.

Det er nok litt sent på sesongen for stengler og blomster nå, men bladene er fortsatt supre å bruke i flere uker til.

Man tager en stor bunt med geitrams. Se sankereglene.

Det eneste man ikke kan bruke er rota. Og den lar flinke sankere være igjen uansett. Via Wikimedia Commons
Det eneste man ikke kan bruke er rota. Og den lar flinke sankere være igjen uansett. via Wikimedia Commons

Se så mørkegrønne og fine. Mørke grønnsaker er de sunneste.

Man skyller nevnte geitrams godt i kaldt vann og ribber den for blader. Dra hånda nedover stilken, det går mye fortere enn å plukke av bladene ett og ett. Hvis du vil bruke bladene ferske, så holder de i noen dager i vann i kjøleskap.

Skylles godt i kaldt vann slik at eventuelle dyr og skitt forsvinner.
Skylles godt i kaldt vann slik at eventuelle dyr og skitt forsvinner.

Bladene hakkes og forvelles.

Forvelling av testporsjon
Forvelling av testporsjon

Forvelle betyr å legge dem i kokende vann i ett minutt og helle av vannet. Forvellingen gjør at mikroorganismer dør slik at holdbarheten blir bedre, uten å ødelegge fargen og strukturen. Forvellingen inaktiverer også enzymene, så hvis du vil ha et rått produkt kan du droppe forvelling, holdbarheten blir bare litt kortere. Enzymer er skjøre saker, men de fleste tåler frysing greit.

Geitramsspinat
Geitramsspinat
Uforvellet geitramsspinat, fryses for å brukes senere.
Og en liten burk med uforvellet geitramsspinat. Fryses for å brukes senere.

Ta-da, du har gratis “spinat”. Smaker ganske likt som vanlig spinat, med et hint av grønnkål i smaken. Frys ned porsjoner så har du tilgjengelig til omelett, pai, grønn suppe, smoothies og alt annet du vil booste med klorofyll.

Bladene kan også brukes ferske i salat, gjerne sammen med en sprø salat som isberg.

Sankesalat med geitrams, maiskolbe, squash, cherrytomat, gresskarkjerner og rosiner.
Sankesalat med geitrams, maiskolbe, squash, cherrytomat, gresskarkjerner og rosiner.

Hva pleier du å sanke?

moms!
moms!
"Rowanberries in late August 2004 in Helsinki" by Taken by me, Jonik, on August 25, 2004. - Eget verk. Licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rowanberries_in_late_August_2004_in_Helsinki.jpg#mediaviewer/Fil:Rowanberries_in_late_August_2004_in_Helsinki.jpg

Sankereglene

Sanking er sunt, hyggelig og nyttig. Bare man vet hva man skal se etter, så kan man finne mat, krydder og råvarer ute nesten året rundt. Har du med en liten kniv og en rull med poser så kan du spontan-sanke hvis du skulle komme over en spiselig skatt.

«<a href="http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rowanberries_in_late_August_2004_in_Helsinki.jpg#mediaviewer/Fil:Rowanberries_in_late_August_2004_in_Helsinki.jpg">Rowanberries in late August 2004 in Helsinki</a>» av Taken by me, <a href="//commons.wikimedia.org/wiki/User:Jonik" title="User:Jonik">Jonik</a>, on August 25, 2004. - <span class="int-own-work">Eget verk</span>. Lisensiert under <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0" title="Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0">CC BY-SA 2.0</a> via <a href="//commons.wikimedia.org/wiki/">Wikimedia Commons</a>.
«Rowanberries in late August 2004 in Helsinki»  by  Jonik, 2004. Lisensiert under CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons.

Yirdfasts regler for hensynsfull sanking:

* Vit hva det er du plukker. Fredede vekster får stå i fred.

Ikke alle vekster er like godt merket som denne, man må vite hvordan de gode vekstene ser ut.
Ikke alle vekster er like godt merket som denne. Finn ut hvordan de gode vekstene ser ut.

* Planter som har begynt å bli gule eller miste blader, eller har sykdom eller mye insekter på seg, lar du stå.

* Ta det du trenger, ikke mer. Da blir ikke din inngripen i naturen større enn nødvendig, til glede for andre dyr som også spiser slike planter. Plukker du fra trær eller busker, ta litt fra hver og ikke alt fra ett tre.

* La rota stå igjen. Da kan du sanke mer på samme sted neste år.

* La det være noen igjen, aldri ta den siste du kan se. Unntaket er sopp, der er mesteparten av organismen under jorda, og jeg mener det er helt greit å plukke alle soppene du finner.

* Ta fra offentlige steder og ikke inntil folks hager. Sankingen skal være til glede, ikke til sjenanse. Det finnes unntak; løvetann og brennenesle vil de fleste sette pris på å bli kvitt. Vis likevel hensyn.

* Skyll fangsten godt i kaldt vann når du kommer hjem.

«<a href="http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Filipendula-ulmaria.JPG#mediaviewer/Fil:Filipendula-ulmaria.JPG">Filipendula-ulmaria</a>» av <a href="//commons.wikimedia.org/wiki/User:Sten" title="User:Sten">Sten Porse</a> - Own photo, taken in Jutland. Lisensiert under <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/" title="Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0">CC BY-SA 3.0</a> via <a href="//commons.wikimedia.org/wiki/">Wikimedia Commons</a>.
Mjødurt – «Filipendula-ulmaria» av Sten Porse – Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons.