For en tid tilbake var det en del fuss rundt et ny-mamma-bilde. Oppstyret gjaldt at magen på bildet ikke så ut som den hadde hatt noe barn inni seg noen gang, og i hvert fall ikke for fire dager siden. Jeg vil ikke spekulere i om bildet kan være fotoshoppet, gammelt, om magens eier har spist for lite eller annet ondskapsfullt sladder. Alle kropper ser jo forskjellig ut, så jeg tenkte jeg heller skulle vise fram min også. Folk vet jo ikke lenger hvordan kropper ser ut.

For bare noen dager siden var magen min hard og stram som et trommeskinn. Nå er den veldig myk og bløt, med en underlig fasong. Den har en myk bul nederst, litt som magen til mummitrollene, og den har en brun strek nedover midten som sømmen på en teddybjørn. Jeg liker den rare magen min. Ikke bare fordi den har vært huset til ungen min og maktet oppgaven uten så mye som et strekkmerke i protest, men jeg synes den tegneserieaktige formen er søt i seg selv.

(Derimot ble puppene ganske stripete allerede i vinter. Det har vel å gjøre med det noe androgyne utgangspunktet. Men det er helt i orden, det betyr jo bare at jeg endelig har fått litt tits!)

Jeg hadde ikke sett en sånn mage før og syntes den var temmelig rar først. Men da jeg så etter, så jeg at de andre damene som trillet rundt på små babykrybber på sykehuset også hadde morsomme små mummimager, så jeg vil tro det er ganske vanlig.

Dessuten glemte bloggedamen å ta med det viktigste: Premien for alt slitet!