Duften av lyng. Nesten modne multer. Fiske middagen selv? Slå av en prat med folk man møter når man ikke har sett et menneske på timevis. Lemen som kjefter og fugler som varsler din ankomst. Når bena går av seg selv i fjellets rytme. 

Her følger en stemningsrapport fra fire dagers fjellvandring på Hardangervidda. Turen gikk fra Trondsbu til Sandhaug, Lågaros, Raudhelleren og tilbake. Dagsmarsjene er beregnet til henholdsvis fire, seks, seks og seks timer, med andre ord en behagelig rute med jevn belastning hvor man ikke trenger å stresse for å rekke middag.

Kart over vår rute:

Etter fire og en halv time i bil fra Oslo var det godt å få brukt beina. Den første dagsmarsjen sørover til Sandhaug var noe kortere enn de andre, og vi var framme i god tid før middag. For en luksus å komme fram til en varm hytte med dusj og peisestue når man har vært på reise hele dagen.

Foruten å ha nyoppusset sanitæranlegg med massevis av varmtvann, er Sandhaug en usedvanlig trivelig hytte der vertskapet er med på praten i peisestuen hele kvelden. Og når noe ikke var helt som det skulle (vegetarretten hadde fått en solid overdose soyasaus og var ikke spiselig selv for den sultneste fjellvandrer) så fikk vi en fin kompansasjon og hele treretteren gratis.

Dag to valgte vi en enklere variant med selvbetjent hytte, og jeg fikk en dukkert i en fjellkulp. Vanligvis er jeg for pysete til slikt, men etter en hel dag ute på stiene gjorde det kalde vannet bare godt.

Dag tre bragte oss til Raudhelleren og turens klart beste servering. Her kunne vi gjerne ha blitt en dag til bare for maten.

På dag fire fikk vi motvind. Vinden kommer som regel fra samme kant i timevis når det først blåser på vidda, så når man først er uheldig med vindretningen kan man ha den imot seg hele dagen. Jeg lånte en lue som var forlatt på en varde, og ga den til en annen varde mot slutten av turen med takk for følget.

Det fins ikke så mange bilder fra denne dagen fordi mobilene stort sett var tomme for strøm. Godt hjulpet av sportstrackeren Endomondo: Den ene dagen startet begge med fullt batteri. Den mobilen som hadde logget turen med Endomondo hadde 20 % igjen da vi var framme, mens den andre lå på 80 %. Vi konkluderer med at sportstrackere er best å bruke når man har fri tilgang på stikkontakter. Det er likevel såklart gøy når kaloritelleren bikker fire siffer bare på trasking i behagelig tempo.

 

 

Etter fire dager er bena en smule stive og hodet i full gang med å planlegge neste tur.

Noe av det beste du kan gjøre for din fysiske og mentale helse er å dra på fjellvandring. Hvis man ikke har vært på fjellvandring før, så er det en solid terskel for å komme seg ut på den første turen. Bekymringene kan være mange: Må jeg kjøpe masse dyrt utstyr? Tenk om jeg går meg bort! Er det ville dyr der? Jeg kommer til å se ut som en total nybegynner!

Heldigvis er stiene merket så godt som hver tiende meter, mange av turene krever ikke mer utstyr enn en vanlig søndagstur i marka, og folk du møter deler villig vekk av sine erfaringer. De fleste bekymringene er med andre ord ikke reelle. Med fjellvettreglene i bakhodet kan du trygt dra til fjells.

“Det er umulig” sa tvilen
“Det er farlig” sa frykten
“Det er unødvendig” sa fornuften
“Prøv allikevel” hvisket hjertet

Turistforeningen har lagt ned en solid innsats for å senke terskelen for å ta den første turen, med turforslag, “pakketurer” med erfarne turledere, og praktiske råd for å lette gjennomføringen. Budskapet er enkelt: Kom deg ut!

Har du gått i fjellet i sommer?