En kasse full av grønnsaker!

De siste månedene har jeg fått en eske full av økologiske grønnsaker og frukt på døra annenhver tirsdag. Det er et av de beste valgene jeg har gjort på lenge. Bare se så mye godt!

Jeg foretrekker økologisk mat, helst ville jeg levd av kun økologiske matvarer. Det er flere grunner til det. For animalske produkter er det strengere krav til at dyra skal ha det ok. Jeg har ingen illusjoner om at økologiske produksjonsdyr har det perfekt (det er fortsatt industrilandbruk), men de har bedre vilkår enn “vanlige” husdyr. Når det gjelder plantekost så mener jeg at de ofte smaker mer, men det viktige for meg er at jeg kan stole på at det ikke er ugress- og insektsmidler på dem. Bra for meg, og ikke minst for naturen rundt den åkeren der de har vokst. Ugress er bare ugress når det vokser på feil sted, ellers er det bare gress. Tilsvarende er skadedyr bare skadedyr når de spiser maten vi hadde tenkt å spise, ellers er de bare dyr – og fyller viktige funksjoner som pollinatorer og mat for større dyr. Vi vet ikke nok om hvor mye bestandene påvirkes av bekjempelsesmidlene. Forskere mener at den store biedøden skyldes den utstrakte bruken av insektgift. Det alene er en tungtveiende grunn til å velge varer som er laget uten disse midlene.

Dessverre er de økologiske grønnsakene i butikken ofte ganske dårlige (lite omsetning?) og få. Gulrøtter og bananer fins som regel, men hva hvis jeg vil ha noe annet, som blomkål? Nesten umulig å finne. Jeg fant til slutt en på Helios på Majorstua, importert fra Nederland. En lang reise for en kål. Det er ikke særlig i tråd med økologiske prinsipper å importere noe som vokser like godt her i landet.

Derfor er det så genialt å abonnere på grønnsakene. Kolonihagen lover at innholdet i kassene skal være mest mulig lokalt, og mange av disse tingene fins rett og slett ikke i vanlig butikk.

Se, så flotte de er! Dette er “frukt- og grøntmix”. Man får forskjellige ting hver gang.

20140930_212216

 

Skikkelig crispy, duftende saker. (Det forsvant en del av lasset før jeg fikk tatt bildet. Rart med det..)

Hovne føtter fryder seg over en kald dukkert.

Reisebrev fra Hardangervidda

Duften av lyng. Nesten modne multer. Fiske middagen selv? Slå av en prat med folk man møter når man ikke har sett et menneske på timevis. Lemen som kjefter og fugler som varsler din ankomst. Når bena går av seg selv i fjellets rytme. 

Her følger en stemningsrapport fra fire dagers fjellvandring på Hardangervidda. Turen gikk fra Trondsbu til Sandhaug, Lågaros, Raudhelleren og tilbake. Dagsmarsjene er beregnet til henholdsvis fire, seks, seks og seks timer, med andre ord en behagelig rute med jevn belastning hvor man ikke trenger å stresse for å rekke middag.

Kart over vår rute:

Turen startet og sluttet på Trondsbu øverst til venstre på kartet.
Turen startet og sluttet på Trondsbu øverst til venstre på kartet.

Etter fire og en halv time i bil fra Oslo var det godt å få brukt beina. Den første dagsmarsjen sørover til Sandhaug var noe kortere enn de andre, og vi var framme i god tid før middag. For en luksus å komme fram til en varm hytte med dusj og peisestue når man har vært på reise hele dagen.

Foruten å ha nyoppusset sanitæranlegg med massevis av varmtvann, er Sandhaug en usedvanlig trivelig hytte der vertskapet er med på praten i peisestuen hele kvelden. Og når noe ikke var helt som det skulle (vegetarretten hadde fått en solid overdose soyasaus og var ikke spiselig selv for den sultneste fjellvandrer) så fikk vi en fin kompansasjon og hele treretteren gratis.

Utsikten fra dusjen på Sandhaug. Rene spa-hotellet.
Utsikten fra dusjen på Sandhaug. Rene spa-hotellet.

Dag to valgte vi en enklere variant med selvbetjent hytte, og jeg fikk en dukkert i en fjellkulp. Vanligvis er jeg for pysete til slikt, men etter en hel dag ute på stiene gjorde det kalde vannet bare godt.

Hovne føtter fryder seg over en kald dukkert.
Hovne føtter fryder seg over en kald dukkert. Lågaros turisthytte i bakgrunnen.

Dag tre bragte oss til Raudhelleren og turens klart beste servering. Her kunne vi gjerne ha blitt en dag til bare for maten.

Vi hadde to raster hver dag - en sjokoladepause og en lunsjpause.
Vi hadde to raster hver dag – en sjokoladepause og en lunsjpause.

På dag fire fikk vi motvind. Vinden kommer som regel fra samme kant i timevis når det først blåser på vidda, så når man først er uheldig med vindretningen kan man ha den imot seg hele dagen. Jeg lånte en lue som var forlatt på en varde, og ga den til en annen varde mot slutten av turen med takk for følget.

Det fins ikke så mange bilder fra denne dagen fordi mobilene stort sett var tomme for strøm. Godt hjulpet av sportstrackeren Endomondo: Den ene dagen startet begge med fullt batteri. Den mobilen som hadde logget turen med Endomondo hadde 20 % igjen da vi var framme, mens den andre lå på 80 %. Vi konkluderer med at sportstrackere er best å bruke når man har fri tilgang på stikkontakter. Det er likevel såklart gøy når kaloritelleren bikker fire siffer bare på trasking i behagelig tempo.

 

 

fartshumper
Mange steder har jordsmonnet enda ikke rukket å dekke steinene, ti tusen år etter at isen forsvant. Vi kaller dem fartshumper.

Etter fire dager er bena en smule stive og hodet i full gang med å planlegge neste tur.

Noe av det beste du kan gjøre for din fysiske og mentale helse er å dra på fjellvandring. Hvis man ikke har vært på fjellvandring før, så er det en solid terskel for å komme seg ut på den første turen. Bekymringene kan være mange: Må jeg kjøpe masse dyrt utstyr? Tenk om jeg går meg bort! Er det ville dyr der? Jeg kommer til å se ut som en total nybegynner!

Heldigvis er stiene merket så godt som hver tiende meter, mange av turene krever ikke mer utstyr enn en vanlig søndagstur i marka, og folk du møter deler villig vekk av sine erfaringer. De fleste bekymringene er med andre ord ikke reelle. Med fjellvettreglene i bakhodet kan du trygt dra til fjells.

“Det er umulig” sa tvilen
“Det er farlig” sa frykten
“Det er unødvendig” sa fornuften
“Prøv allikevel” hvisket hjertet

Turistforeningen har lagt ned en solid innsats for å senke terskelen for å ta den første turen, med turforslag, “pakketurer” med erfarne turledere, og praktiske råd for å lette gjennomføringen. Budskapet er enkelt: Kom deg ut!

stemningsbilde med vier
stemningsbilde med vier

Har du gått i fjellet i sommer?

Du trenger aldri å kjøpe frokostblanding igjen.

Hvis du er interessert i matlaging som meg, så ender du ofte opp med en del “rare” ingredienser i skapet. Pakningene er jo som regel større enn det man skal bruke. Kjøkkenskapet mitt er til tider et sort hull der resten av pakningene går inn, og ikke kommer ut igjen på lang tid.

 

En god løsning for å få brukt tiloversblevne ingredienser etter baking er å mikse dem i et glass og bruke den fiks ferdige kornblandingen til frokost med yoghurt på. Om morgenen skal maten være superrask å lage. Siden utvalget av frø og kornsorter varierer, så blir ikke blandingen lik hver gang. I mitt musliglass er det for tiden: -havregryn -linfrø – sesamfrø -knuste hampefrø -knekkebrødsmuler – hakkede mandler.

Alt går i glasset
Hiv alt i et stort glass og rist.

Baker du ofte, kan det hende at du aldri trenger å kjøpe frokostblanding igjen! Nå er ikke frokostblanding veldig dyrt, men å blande selv er enda rimeligere og særlig hvis du bruker opp ting du allikevel har handlet til noe annet. Alt du hiver i glasset må være tørt, ellers er det bare fantasien som begrenser innholdet.

Med rosiner, mandler og appelsin på toppen denne gangen. En sunn, næringsrik frokost som holder lenge.
Pyntet med rosiner, mandler og appelsin på toppen denne gangen. En sunn, næringsrik frokost som gjør magen glad og holder deg mett lenge.

 

Har du noen triks for å unngå at matskapet blir stappfullt av ingredienser som bare går ut på dato?

via Wikimedia Commons

Gratis spinat!

Geitrams er et mirakel av en plante. Blomstene blir til deilig knallrosa saft, stenglene kan brukes som asparges, og bladene funker fint som spinat. Den spretter opp som ugress i grøftekantene, så dette er matauk som flere burde benytte seg av.

Det er nok litt sent på sesongen for stengler og blomster nå, men bladene er fortsatt supre å bruke i flere uker til.

Man tager en stor bunt med geitrams. Se sankereglene.

Det eneste man ikke kan bruke er rota. Og den lar flinke sankere være igjen uansett. Via Wikimedia Commons
Det eneste man ikke kan bruke er rota. Og den lar flinke sankere være igjen uansett. via Wikimedia Commons

Se så mørkegrønne og fine. Mørke grønnsaker er de sunneste.

Man skyller nevnte geitrams godt i kaldt vann og ribber den for blader. Dra hånda nedover stilken, det går mye fortere enn å plukke av bladene ett og ett. Hvis du vil bruke bladene ferske, så holder de i noen dager i vann i kjøleskap.

Skylles godt i kaldt vann slik at eventuelle dyr og skitt forsvinner.
Skylles godt i kaldt vann slik at eventuelle dyr og skitt forsvinner.

Bladene hakkes og forvelles.

Forvelling av testporsjon
Forvelling av testporsjon

Forvelle betyr å legge dem i kokende vann i ett minutt og helle av vannet. Forvellingen gjør at mikroorganismer dør slik at holdbarheten blir bedre, uten å ødelegge fargen og strukturen. Forvellingen inaktiverer også enzymene, så hvis du vil ha et rått produkt kan du droppe forvelling, holdbarheten blir bare litt kortere. Enzymer er skjøre saker, men de fleste tåler frysing greit.

Geitramsspinat
Geitramsspinat
Uforvellet geitramsspinat, fryses for å brukes senere.
Og en liten burk med uforvellet geitramsspinat. Fryses for å brukes senere.

Ta-da, du har gratis “spinat”. Smaker ganske likt som vanlig spinat, med et hint av grønnkål i smaken. Frys ned porsjoner så har du tilgjengelig til omelett, pai, grønn suppe, smoothies og alt annet du vil booste med klorofyll.

Bladene kan også brukes ferske i salat, gjerne sammen med en sprø salat som isberg.

Sankesalat med geitrams, maiskolbe, squash, cherrytomat, gresskarkjerner og rosiner.
Sankesalat med geitrams, maiskolbe, squash, cherrytomat, gresskarkjerner og rosiner.

Hva pleier du å sanke?

moms!
moms!