Sanking er sunt, hyggelig og nyttig. Bare man vet hva man skal se etter, så kan man finne mat, krydder og råvarer ute nesten året rundt. Har du med en liten kniv og en rull med poser så kan du spontan-sanke hvis du skulle komme over en spiselig skatt.
* Vit hva det er du plukker. Fredede vekster får stå i fred.
Ikke alle vekster er like godt merket som denne. Finn ut hvordan de gode vekstene ser ut.
* Planter som har begynt å bli gule eller miste blader, eller har sykdom eller mye insekter på seg, lar du stå.
* Ta det du trenger, ikke mer. Da blir ikke din inngripen i naturen større enn nødvendig, til glede for andre dyr som også spiser slike planter. Plukker du fra trær eller busker, ta litt fra hver og ikke alt fra ett tre.
* La rota stå igjen. Da kan du sanke mer på samme sted neste år.
* La det være noen igjen, aldri ta den siste du kan se. Unntaket er sopp, der er mesteparten av organismen under jorda, og jeg mener det er helt greit å plukke alle soppene du finner.
* Ta fra offentlige steder og ikke inntil folks hager. Sankingen skal være til glede, ikke til sjenanse. Det finnes unntak; løvetann og brennenesle vil de fleste sette pris på å bli kvitt. Vis likevel hensyn.
* Skyll fangsten godt i kaldt vann når du kommer hjem.
Når du tar valg om å redusere forbruket, vil det alltid være noen som sier “du kan ikke kalle deg miljøvennlig så lenge du gjør X” eller “Så du har sluttet med X, men du gjør fortsatt Y som er mye mer skadelig“. Gehalten i slike utsagn er varierende. De kan kjennes som et slag i fjeset uansett, og er temmelig vanlige å få høre når man tar utradisjonelle valg.
Til dere som har behov for å si slike ting har jeg tre ting å si:
1. Man må starte et sted. Det tar tid å legge om vaner, og når man har begrenset med tid må man også ta noen avveininger, velge enkle løsninger der det er fornuftig og spare der det har størst betydning.
2. Det er viktig å ikke nekte seg selv sine favoritter. Alle har noen “guilty pleasures”. En av mine er tørrshampo – jeg elsker den lette følelsen i håret, så jeg bruker det selv om jeg vet at drivgassene ikke er så bra. Jeg tror at når du ser dagen under ett, så kommer jeg likevel ganske godt ut. Tar du bort alt du liker, er sjansen stor for at du kommer til å gi opp hele prosjektet før primstaven snus, og da er man jo like langt.
3. Slike beskyldninger hjelper ikke. Det eneste de fører til, er at du som sier det kan overbevise deg selv om at du ikke trenger å forandre noe i livet ditt. Du kjenner på følelsen av at du også burde gjøre noe, men du er ikke villig til å gjøre det nå, og du beskytter deg selv ved å angripe mine valg. Forståelig, men like fullt dårlig gjort. Det er behagelig å jekke ned andre litt. Hvis de som prøver å gjøre noe som du ikke er villig til egentlig er hyklerske og litt dumme, så trenger ikke du å gjøre noe.
Mine valg inneholder ikke noe krav om at du skal følge etter. Hvis du er interessert i å diskutere valg og hva som er lurt å gjøre, så kan vi gjerne snakke hele kvelden. Men jeg er lei av å “trøste” deg som er full av motstand og skal lufte alle dine motforestillinger på en gang. Det er greit for meg at du elsker kylling, men siden du må snakke så mye om det, så kanskje det betyr at det innerst inne ikke er helt greit for deg?
Det er naturlig å ha motstand mot nye og uvante tanker. Det kan oppleves som et angrep på selvbildet når noen tar valg som får dine til å framstå som mindreverdige. Det fine ordet for slikt ubehag er kognitiv dissonans. Det faller hjernen helt naturlig å prøve å gjenopprette balansen ved å finne feil ved det du ikke har. I møte med en idrettsutøver vil jeg sannsynligvis føle meg fysisk inadekvat. Hvis jeg kompenserte for dette ved å snakke om alt de går glipp av når de bruker mye tid på trening, ville jeg fremstå som en ufølsom og negativ dust. Jeg ville heller spørre om hvilke triks de har for å få tid til alt annet. Like dårlig gjort er det å møte en veganer med å snakke om hvor deilig du synes kjøtt er, når man kan vise en mer åpen holdning ved å spørre hva som er trikset for å bli god og mett, hva slags ferdigmat man bruker, hva man bruker istedenfor X eller hva som er favorittretten. Da får man også mye bedre svar tilbake!
Velkommen til Yirdfast, en levende vevside for oss som liker å leve “grønt”. Å leve grønt handler om å tilføre miljøet eller naturen rundt deg noe positivt, istedenfor å forbruke og kaste. Det er tusenvis av veier til rom for den som ønsker å gjøre fotavtrykket sitt litt lettere! Det finnes allerede mange gode kilder på nett med flere gode livsstiltips enn noen kan klare å følge, og det gjelder å plukke ut de som funker for deg. Som ikke er så inngripende at du kommer til å gi opp, og som tilfører deg noe og ikke bare tar bort alt som er gøy. Som med alt annet så gjelder det å bruke sin kritiske sans når man leser om andres erfaringer.
Et kjølig bad roer tankene. Bilde (c) Marta Løvberg
Det er flere grunner til at jeg mener det er plass til en blogg til om grønn livsstil:
* Ikke alle leser engelsk godt, og selv om man gjør det så vet man gjerne ikke hva spesielle ting som de ulike ville plantene heter på ulike språk.
* Floraen og hva som fins av spiselige vekster varierer fra sted til sted, og det som fungerer godt for en blogger i London eller Århus er ikke nødvendigvis like sant i Oslo.
* Et googlesøk på sankesalat ga ett treff, og det handlet ikke om å sanke ville vekster for å lage salat. Dette skal herved endres!
* Jeg er dessverre laget slik at hvis jeg bare har en ide om hvordan noe skal gjøres, men ikke noe skikkelig eksempel å følge, så har det en tendens til å bli med tanken. For tenk om det ikke funker slik som jeg tror! For eksempel har jeg hatt lyst til å spire bønner (spirer er sunt og godt, men dyrt – mens uspirte bønner er veldig billig). Det ble likevel ikke til at jeg faktisk gjorde det før jeg fikk en trinn for trinn-instruksjon fra en kjempefin blogg med et litt iffy navn. (jeg skal vise hvordan mine ble så snart de har spirt).
* Det er lett å miste opplevelsen av at vi henger sammen med resten av naturen når man bor i en storby og kjøper alt man trenger i butikken.
Et vindskjevt tre på Arranøyene. Skulle gjerne ha fått med hele, men det var DIGERT og rett ved veien.
Så lenge jeg ser folk rundt meg bli sjokkert over at jeg redder fullt brukbare ting fra søpla, børster av mat som har falt på bakken eller plukker opp etter hunden min med avispapir, så trengs det et mangfold av stemmer som minner hverandre på at summen av handlingene våre har masse å si for jorden vi lever av.
