Barnet blir fire måneder neste uke, og hittil har all maten hans gått gjennom meg først. Så nær som tre pulverflasker – en den kvelden besteforeldrene passet ham, og to tidligere den uken for å gjøre ham kjent med konseptet flaske på forhånd. Og det fingerbølet han fikk på sykehuset den andre natten han levde, før min produksjon hadde kommet i gang. Det synes jeg fortsatt var skikkelig unødvendig. Både fordi de begynte å styre med veiing, håndpumping og koppmating klokka svarte natta mens vi prøvde å ta igjen litt sårt tiltrengt søvn, og særlig fordi at det å gi erstatningsmelk hver gang det er litt lite i puppen er en sikker oppskrift på for lite melk. Det er jo når barnet fortsetter å suge etter at det er tomt at det lages mer neste gang.

Oppskriften har egentlig bare vært endeløs tålmodighet. Så enkelt og så vanskelig. Ved det minste tegn til sult har jeg lagt barnet til brystet, og ikke avbrutt før han selv slapp, da er han stort sett langt inne i drømmeland.

Noen advarer mot å la barnet sovne ved brystet. Det har ikke vi tatt hensyn til, og jeg har aldri blitt sår for det. Det er kanskje mest barnets fortjeneste at det har gått så bra. Mange lange timer har han ligget og sugd på bryster som etter hvert har virket tomme, jeg bare byttet side hver gang han slapp. Frem og tilbake, både to og tre ganger på hver side, helt til han fikk nok. Flere ganger har det virket trist og leit; har jeg bare tomme bryst å tilby barnet mitt? Men vi har visst at det aldri blir helt tomt, og motstått fristelsen til å fylle opp med flaskefôr.

På denne dietten har han sakte men sikkert fylt seg ut og blitt en ordentlig plugg. Det er en sann velsignelse at melka strømmer. Måltidene er lettvinte, gratis og veldig koselige.

At det er så sunt at man skulle tro det var magisk, har så mange andre skrevet om at jeg nøyer meg med å lenke; ikke bare beskytter det både mor og barn mot ulike krefttyper, barna gjør det også bedre på skolen når den tid kommer!

At det er gratis er dog ikke helt sant, for på den andre siden av regnskapet har moren fått appetitten til et stort dyr som sier knegg. Særlig om kvelden går det hardt utover spiskammerset.